Varmepumper utnytter energien fra omgivelsene for å varme opp boliger og vann. De ulike varmepumpene får betegnelsene sine fra hvor de henter varmen og hvor de avleverer varmen. Det finnes i tillegg mange ulike vann/vann varmepumper, som blant annet sjøvarmepumpe og bergvarmepumpe.

Luft / Luft varmepumper

Luft/luft er det vanligste systemet for varmepumper i Norge i dag. Disse varmepumpene henter ut varme fra luften ute helt ned til minus 20 °C og sprer den i boligen ved hjelp av en vifte.
Med en luft/luft varmepumpe får du igjen 2 til 3 ganger så mye varme som den strømmen du tilfører, men effekten synker med hvor kaldt det er ute. En generell regel er at jo lengre fyringssesong du har, dess mer gunstig er en slik varmepumpe. Nyere modeller fungerer som regel bedre enn gamle.

Luft/luft varmepumper kan monteres i eneboliger, tomannsboliger, leiligheter og rekkehus, og er mest effektiv i boliger med åpen romløsning. Varmepumpen har en beregnet levetid på 10-15 år.

Fordeler med luft/luft varmepumper:

* De inneholder filtre i den delen som er inne og disse filtrene renser luften for støv og partikler. Dermed får du bedre inneklima enn ved fyring med ved eller vanlig elektrisk varme.
* De kan også brukes som aircondition om sommeren.
* Monteringen krever kun små inngrep.
* Investeringskostnadene er moderate siden opptakssystemet for varmen er en integrert del av anlegget.
* Varmekilden, som er luft ute, er tilgjengelig overalt.

Ulemper med luft/luft varmepumper: 

* De har lavest effektfaktor og lavest varmeytelse når varmebehovet er størst. Det betyr at du får mindre varme fra pumpen i de periodene du trenger det mest. Selv om nyere varmepumpemodeller virker helt ned mot minus 20 °C er det nødvendig å ha en annen oppvarmingskilde tilgjengelig på kalde dager.
* Ved temperaturer på mindre enn 2 - 5°C avsettes fuktigheten i luften som rim på varmepumpens fordamperflate, og avriming er derfor nødvendig. Ved avriming reduseres anleggets effektfaktor med typisk 10 - 20 % sammenlignet med drift uten avriming.
* Fuktig og saltholdig luft ute kan forkorte levetiden for varmepumpen
* De kan avgi noe lyd både ute og inne. Velg en stillegående modell eller plasser varmepumpedelene med noe avstand til de områdene der du oppholder deg mye.

Luft/vann varmepumper henter energien fra luften ute og avgir varme via vannbåren gulvvarme, radiatorer eller konvektorer. Enkelte modeller kan også dekke deler av behovet for tappevann. Med disse varmepumpene får du igjen 2,5 til 3,5 ganger så mye varme som den strømmen du tilfører. Men jo kaldere temperaturen er ute, desto mindre varme får du igjen. Luft/vann varmepumpene har en levetid på rundt 15 år.

Luft / Vann varmepumper

Fordeler med luft/vann varmepumper:

* De har lavere investeringskostnader enn for eksempel vann/vann varmepumper
* Varmekilden, som er luten ute, er alltid tilgjengelig.
* Denne varmepumpeteknikken gir en meget god varmefordeling og jevn temperatur.
* De krever relativt små inngrep dersom det allerede eksisterer et vannbårent distribusjonssystem i boligen som for eksempel oljefyring.

Ulemper med luft/vann varmepumper:

* De har lavest effektfaktor og lavest varmeytelse når varmebehovet er størst. Det betyr at du får mindre varme fra pumpen i de periodene du trenger det mest. Selv om nyere varmepumpemodeller virker helt ned mot minus 20 °C er det nødvendig å ha en annen oppvarmingskilde tilgjengelig på kalde dager.
* Ved temperaturer på mindre enn 2 - 5°C avsettes fuktigheten i luften som rim på varmepumpens fordamperflate, og avriming er derfor nødvendig. Ved avriming reduseres anleggets effektfaktor med typisk 10 - 20 % sammenlignet med drift uten avriming.
* Fuktig og saltholdig luft ute kan forkorte levetiden for varmepumpen
* De kan avgi noe støy både ute.
* De krever et vannbårent distribusjonssystem.

Ventilasjonspumper og avtrekkspumper

Ventilasjonsluft kan være en god varmekilde for varmepumper da den holder en tilnærmet konstant temperatur gjennom året. Denne type varmepumpe kan brukes for oppvarming av tilluft, oppvarming av tappevann og eventuelt romoppvarming.

Det finnes i hovedsak to ulike varmepumpesystemer som bruker ventilasjonsluft som varmekilde. I boliger med balansert ventilasjon har man separate kanalsystemer for tilførsel av friskluft og fjerning av forurenset inneluft. Den beste løsningen vil da være at luften først gjenvinnes i en varmeveksler og deretter utnyttes i en varmepumpe. For boliger vil det bli for kostbart å investere i begge deler slik at man må velge en av delene. En varmepumpe vil kreve høyere investeringer, men vil gi høyere energisparing gjennom året.

I boliger med avtrekksventilasjon tilføres frisk luft via spalteventiler i vinduene eller separate lufteventiler. Luften suges ut gjennom våtrom/bad/WC eller vifte på kjøkkenet. Luft som suges ut gjennom våtrom kan benyttes til oppvarming av tappevann og eventuelt romoppvarming. Avtrekksluft fra kjøkken egner seg ikke som varmekilde fordi fett vil danne et isolerende lag på varmepumpens fordamper.

Fordeler:

* Ventilasjonsluften holder en jevn høy temperatur på 18 til 25ºC gjennom hele året, og man oppnår en høy årsvarmefaktor for varmepumpen
* Det er relativt moderate investeringskostnader
* Varmepumpen har lang levetid og høy driftssikkerhet på grunn av gunstige driftsbetingelser
* Det er mulig å kombinere ventilasjonsluft med andre varmekilder, og få et varmepumpeanlegg med høy energibesparelse gjennom året

Ulemper:

* Ventilasjonsluft som varmekilde har en begrenset mengde energi som kan avgis i løpet av et år. Dette medfører at disse varmepumpene har en lavere energibesparelse enn mange andre varmepumper gjennom året.
* Varmepumpen er kun i drift når ventilasjonsanlegget er i gang
* Disse varmepumpene bør prosjekteres og installeres når huset bygges eller rehabiliteres

Vann / Vann varmepumper

En vann/vann varmepumpe henter varme fra berg, jord eller vann og avgir varme i et vannbårent system i bygningen (vannbåren gulvvarme, radiatorer, konvektorer og eventuelt tappevann). Vann/vann varmepumper er den klart beste teknologien for energisparing, du får igjen 3 til 4 ganger så mye varme som den strømmen du tilfører, men det er også den dyreste varmepumpen i forhold til investeringskostnader. Derfor egner de seg best til større eneboliger. Vann/vann varmepumpene har en levetid på 20-25 år.

De ulike varmekildene denne varmepumpen kan bruke er:

1. Bergvarme som hentes fra et borehull på 80-200 meter. Varmeuttaket fra bergvarmepumpe vil variere avhengig av bergart og oppsprekning i fjell.
2. Jordvarme som hentes fra nedgravde slanger med frostvæske på 0,6-1,5 meters dyp. Ved jordvarmepumpe kan fuktig grunn gi uttak av større varmemengde pr. volum masse enn tørr grunn.
3. Sjøvarme som hentes fra slanger med frostsikker væske som senkes ned i sjøen.

Generelle fordeler med vann/vann varmepumper:

* De gir høyere energisparing enn luft/luftvarmepumpene fordi varmekilden har relativt høy temperatur hele året og varmen fordeles godt i hele huset (vannbåren varme). I tilegg dekker anlegget store deler av boligens varmtvannsbehov.
* Siden det utvendige systemet ligger skjult slik at det ikke er noe utstyr som vises ute.
* Lengre levetid enn for eksempel luft/luft varmepumper.
* De er veldig driftssikre.
* Ingen støybelastning utendørs.

Generelle ulemper med vann/vann varmepumper:

* De er avhengige av et vannbårent distribusjonssystem.
* De har en høy investeringskostnad.
* Det er begrensninger i forhold til varmekilden: Bergvarme forutsetter at det er fast fjell uten å bore for dypt. Jordvarme krever relativt mye areal og begrenser mulighet for å bruke hagen til frukttrær etc. Vann krever nærhet til sjø.

Informasjon om de ulike varmekildene:

Jordvarme

Jordvarmepumpe utnytter den lagrede solenergien i jorda ved at en slange på 150 - 400 meters lengde graves ned i jorda. Ca 1 meter ned i jorda er temperaturen stabil på ca 4°C og dette er svært gunstig for å utnytte energien året rundt. Solenergien varmer altså opp vannet i slangen som igjen vil fordele varmen inn til boligen via et vannbårent fordelingssystem som føres inn i huset.
En jordvarmepumpe krever et relativt stort område for nedgraving av rør. For å dekke energibehovet for en normal enebolig kreves 200 til 400 meter slange og 200-600 m2 areal. 

Fordeler med jordvarmepumper:

* De egner seg godt for gårdsbruk og hytter som ofte har store tilgjengelige arealer å legge rørslynger i.
* Dersom en tomt likevel skal fylles eller graves opp, kan man få lagt rørslyngen uten de store kostnadene.
* Varmekilden, som er jorden, er uutømmelig.
* Fuktig jord gir større energimengde enn tørr jord. 

Ulemper med jordvarmepumper:

* Planteveksten om våren kan bli noe forsinket.
* De krever et relativt stort område for nedgraving av rør.
* De er følsomme med hensyn til dimensjonering av rørslyngen. Ved underdimensjonering kan jorda fryse og det fører til lavere og i verste fall permafrost i bakken.
* Gjentatt frysing og tining av jorda vil kunne gi luftlommer mellom jorda og rørslyngen som kan føre til redusert varmeytelse.

Bergvarme:

Bergvarmepumper henter varmen fra grunnfjellet omkring boligen ved hjelp av et vannbårent fordelingssystem. Dypere enn 10 meter ned i fjellgrunnen er temperaturen jevn nesten hele året. I kystområdene i sør holder fjellet ca 7 °C og på Finnmarksvidda holder fjellet ca 2 °C hele året. Hvor dypt borehullet må være og om det trengs flere borehull avhenger av energibehovet, men normalt vil hullet være mellom 80-200 meter.

Fordeler med bergvarmepumper: 

* Anlegget tar liten plass utendørs.
* Systemet har høy driftssikkerhet og lang levetid.
* De kan utformes til å levere aircondition om sommeren nesten uten kostnad. Frostvæsken sirkuleres da til en egen viftekonvektor i boligen.
* En bergvarmepumpe kan erstatte en fyrkjel.
* Jo mer grunnvann det er i berggrunnen, jo større varmemengde kan bergvarmepumpen hente ut.

Ulemper med bergvarmepumper:

* Kostnadene for installasjon ned til fast fjell kan være relativt høye i områder med stor overdekning av jord, løsmasser eller leire.
* De krever korrekt brønndimensjonering og brønnutforming. Ved tørre brønner med lite eller ingen grunnvannstilsig eller ved boring av for grunne brønner i forhold til dimensjonerende varmeuttak, vil varmeytelsen og varmefaktoren avta.

Sjøvarme

Sjøvannsvarmepumper henter varme fra sjøvann. Sjøvann er en varmekilde vi har god tilgang til i store deler av landet og 60-100 meter under overflaten holder vannet jevn temperatur året rundt. I tillegg leder sjøvann varme godt. Ved hjelp av et vannbårent fordelingssystem føres varmen inn i boligen. Det er viktig at slangen graves så langt ned i sjøbunnen at den ikke ødelegges av eventuell nedising eller ankring.
Ferskvann kan fint brukes som varmekilde. Elvevann derimot er mer problematisk ettersom slangene utsettes for nedising og sterke krefter i forbindelse med flom. Avstanden fra boligen til vannet bør ikke være over 100 meter. Hvis avstanden er lengre vil kostnader og varmetap øke.

Fordeler med sjøvannsvarmepumpe: 

* Når forholdene ligger til rette for det, kan dette være en rimeligere løsning enn både jord- og bergvarmepumpe.
* Det er nesten ubegrenset tilgang på varmekilden (sjøvann).
* Sjøvannsvarmepumper innebærer en mer kostbar investering enn for eksempel luft/luft varmepumper, men innebærer ofte en bedre totaløkonomi ettersom ytelsen til varmepumpa øker betraktelig.

Ulemper med sjøvannsvarmepumpe: 

* Eventuell groing og frysing på kollektorslangen (den slangen som legges i sjøen og "henter" varmen) vil redusere varmepumpens varmeytelse. Hvis det legger seg is på slangen skyldes det i de fleste tilfeller at kollektorslangen er underdimensjonert, dvs. at varmeuttaket er for høyt i forhold til rørlengden og temperaturen på sjøvannet.
* Kollektorslangen må legges slik at den ikke kommer i konflikt med ankringsplasser
* Det bør normalt ikke være mer enn 100 meter fra boligen til vannkilden.
* Hvis det skulle skje noe med pumpa er det dyrt å sende dykkere.

Grunnvarme 

En grunnvannsvarmepumpe pumper grunnvann opp til en varmeveksler som henter ut varmen.

For at dette systemet skal fungere må grunnvannet være av tilstrekkelig størrelse. Varmepumpen senker vanntemperaturen med for eksempel 3°C før grunnvannet slippes ut igjen. Varmevekslingen skjer i varmepumpen og det trengs ingen slanger med frostsikker væske. Grunnvannsvarmepumpe forutsetter store mengder grunnvann uten for stort innhold av metallforbindelser og forurensing. Dessuten bør ikke slike løsninger tillates overalt av hensyn til grunnvannet.

Antatt besparelse pr år er ca 70 % av oppvarmingsbehovet og levetiden til en grunnvannsvarmepumpe er ca 15 - 20 år. En grunnvannsvarmepumpe forutsetter at det er tilstrekkelige mengder grunnvann tilgjengelig.

Fordel:
Et stabilt system med god muligheter for innsparing.
Ulempe:
Høy investering.

Kilde: Varmepumpeinfo.no (NOVAP)